Telemark, trøtthet og teknologitull!

Reisesekretærens blogg, uke 13.

Denne uka har jeg vært i Telemark. Jeg skulle egentlig vært i Telemark hele uka, men dessverre fikk jeg ingen foredrag på mandagen og tirsdagen, de dagene var jeg bare på kontoret, ingenting spenstig som skjedde der.

På onsdag morgen, rettere sagt, 06.30 onsdag morgen, dro jeg hjemmefra. Fra gode, gamle Grünerløkka, på vei ut på nye eventyr og opplevelser. Trøtt som fy gikk jeg ned til bussterminalen, hvor jeg venta på bussen til Rjukan. Etter 20 minutters venting(og iherdig innsats for å holde meg våken) kom bussen. Ut på tur, aldri sur, som ordtaket sier.

Jeg fant meg godt til rette bakerst i bussen, hvor det var et bord, så jeg fikk satt meg til med PCn. Jobba litt. Finpussa på foredraget mitt, dette foredraget må gå knirkefritt. Det er ikke hver dag man holder foredrag for klassen til faren til sjefen din. (Nei, han var ikke elev der, han var læreren, luringen…..) Etter litt pussing på foredraget trengte jeg å slappe av litt. Med The Eagles i øra, var det dømt til å bli en fiasko. Jo da, jeg sovna jeg. Men jeg våkna ganske brått da The Eagles ble bytta ut med Turboneger, og det var flaks, fordi da jeg våkna var vi bare 10minutter unna Notodden, hvor jeg måtte bytte buss.

Vel framme på Rjukan vgs fit for fight, ble jeg møtt av Tom Nilsen, faren til O store generalsekretær, Ranveig. Jeg fikk meg litt lunch, og var klar for foredrag.

Foredraget gikk ganske greit, folket virket ganske så enig og vi var enige om at det var en fin bil J.

Etter mitt korte opphold på Rjukan var neste stopp Porsgrunn, hvor jeg skulle holde foredrag for AUF i Telemark om Tjenestedirektivet.

Etter en lang og behagelig reise, var jeg vel framme i Porsgrunn, hvor jeg ble møtt av Even fra landsstyret i UmEU, som følgte meg bort til møtelokalet.

Vel framme ble jeg litt sjokkert. Gammel AUFer som jeg personlig er, ble jeg ganske satt ut over de som hadde møtt opp. Ikke noe negativt om noen av de som var der, men det var ganske rart å komme til AUF og oppleve at jeg tilhørte en helt annen generasjon AUFere enn de frammøtte. Jeg har vel endelig oppnådd gamlisstatus i AUF… Trist men sant.

Ikke for å skryte, men jeg tror at det TD-foredraget var ett av de mest vellykka foredragene jeg har holdt. Folk ble godt opplyst over det perverse direktivet, og jeg fikk flere spørsmål om hvordan disse unge idealistene kunne være med i kampen mot tjenestedirektivet. Det varmer godt om hjertet og se at det er tæl også i den nye generasjonen AUFere. Takk til alle i AUF i Telemark som var på møtet og gav meg troen på at ungdommen vil være med på å forandre verden til et bedre sted, det gav meg akkurat den given jeg trengte for å holde motet oppe. Det hjalp ekstra godt at alle sammen melde seg inn i Ungdom mot EU J

Etter en god natts søvn hos gode, gamle Wendy, var neste stopp Skogmo VGS i Skien hvor jeg skulle i debatt mot Jomar Talsnes, sentralstyremedlem i Europeisk Ungdom. Det var en god debatt og elevene var veldig flinke til å spørre og kommentere. Spesielt props til han hip-hop kidden som brukte hele debatten til å tagge Nei til EU! Hvis du leser dette, kan du sende meg bildet du tegna til ravel@umeu.no

Fredag, siste oppdrag før det endelig var helg. Jeg skulle holde foredrag for en klasse på Skien VGS, hvor Wendy går, så vi slo følge. Jeg stilte opp trøtt og blid klokka 8.00 på skolen og møtte læreren.

Jeg ble fulgt til klasserommet, elevene begynte å komme og jeg tenkte at det var på tide å koble opp PC og prosjektor. Til min store skrekk fikk jeg ikke liv i maskinen! Dette er krise, jeg skal stå å prate i 2 timer, og har ingen notater annet enn på PCn! Krisekrise! Uanset hvor mye jeg prøvde, var den eneste meldinga jeg fikk av PCn var ” Can not find operating system” AAARRGHH!!!!! Teknologitull!

På vegne av meg og min gamle, utslitte og snart kasserte IBM Thinkpad, beklager jeg til klassen i Skien som fikk et litt rotete foredrag, jeg velger å skylde på teknologien!

Alt i alt, var det tre flotte dager i Telemark.

ReiseRavel ut!

Første reiseuke - big whoop!

I og med at dette var den første reiseuka jeg har hatt som reisesekretær i Ungdom mot EU var jeg naturlig nok ganske spent.

Turen min starta søndag 25. februar, bare noen timer etter at vi kom tilbake til Oslo fra landsstyresamlinga i Nittedal. Med fullpakka sekk, stappa full av klær, sovepose og et halvt tonn Megafon og annet stæsj, var jeg klar til å reise ut i verden for å drive folkeopplysning for nei-sia. Etter å ha funnet ut at tursekken min var ”spesialbagasje”, uttprøving av EUs flotte regelverk som tilsier at alt av ”skumle” ting jeg hadde måtte i en liten, gjennomsiktig plastpose(Skumle ting bestod av lighteren min og en penn…) og et par timer venting fordi flyet var forsinka, var jeg påvei til det ukjente. På siste fly fra Gardemoen til Kristiansund satt jeg, spent på hva morgendagen kom til å bringe.

Etter en skummel flytur i et lite fly var jeg framme på Kristiansund flyplass, hvor vi ble hentet av stefaren til Ingvild i LS som kjørte oss hjem til Ingvild. Spent på hvordan det var å bo hos ukjente folk ble jeg litt satt ut da jeg møtte bilder av Jesus overalt hjemme hos Ingvild, moren til Ingvild er prest.

Vi ankom ganske sent, og skulle opp kl. 7.00 neste morgen, så vi gikk rett i seng da vi kom fram, jeg fikk til og med et eget rom.

Neste morgen var jeg klar for første skolebesøk. Jeg dro sammen med Ingvild til skolen hennes, Atlanten vgs, der jeg ble tatt varmt imot av lærerne. Det viste seg at jeg ikke bare skulle holde ett foredrag, men 5! ”Jaja” tenkte jeg og hoppa i det. Det første foredraget gikk ikke helt supert, da jeg hadde forberedt meg på et 90minutters foredrag, men bare fikk 45 til rådighet. De 4 neste gikk knallbra, og mellom foredragene satt jeg på lærerværelset og drakk kaffe med lærerne, en ganske absurd situasjon, da det er under ett år siden jeg slutta på videregående, og aldri hadde vært på et lærerværelse før. Hyggelig var det no læll!

Etter at jeg var ferdig med første dags foredrag tok Ingvild meg med til Kristiansund ”sentrum” på en liten rundtur, jeg fikk sett Klippfiskkjerringa, Sundbåten og Kristiansundungdommens hengested, kafeen Onkel og vennene hans.

Tirsdagen starta like tidlig som dagen før, og jeg kom meg på skolebussen. Nå var Kristiansund vgs neste stopp for meg. En yrkesfagskole er en utfordring av en annen verden. Du skal forklare elever som i stor grad er lei av tavleundervisning om EU-systemet, var ikke lett. Dessverre virka elevene totalt uinteresserte, jeg ble ganske satt ut over at eleven ga så totalt blaffen i noe som i stor grad påvirker dem. Det skal også sies at jeg holdt et ganske middelmålig foredrag og sannsynligvis ikke var så interessant å høre på. Tidenes nedttur, her trengtes forbedring.

Etter det trege foredraget på Kristiansund vgs dro jeg på en kafé i Kristiansund (sentrum - hvis man kan kalle det for sentrum) for å jobbe med foredraga mine, og ikke minst lage et superforedrag om tjenestedirektivet som jeg skulle holde for Kristiansund og omegn UmEU senere på kvelden.

Kvelden kom, og etter en middag hjemme hos Ingvild bestående av en lokal spesialitet, Blandaball, var jeg klar som et egg for lokallagsmøtet. Jeg ante ikke hvor mange som skulle komme, men regna ikke med at det var veldig mange. Likevel kom det nesten 30stk, flere som jeg huska fra klassene jeg hadde holdt foredrag for, og en del ukjente fjes. Foredraget gikk knallbra, og jeg fikk 8 nye medlemmer på blokk. Min agenda for å fordoble antall vervinger fra Sveins antall er i gang!